Stress er en naturlig del av livet. Vi opplever alle stress av og til, spesielt når vi står overfor situasjoner som krever ekstra energi og fokus.
Når vi står overfor en utfordring, mobiliserer kroppen sine ressurser, noe som er både sunt og normalt. Men hvis vi opplever stress over lang tid uten å få tilstrekkelig hvile og restitusjon, kan det føre til alvorlige problemer og skader på hjernen.
Når vi står overfor en utfordring, mobiliserer kroppen sine ressurser, noe som er både sunt og normalt. Men hvis vi opplever stress over lang tid uten å få tilstrekkelig hvile og restitusjon, kan det føre til alvorlige problemer og skader på hjernen.
Stress og utbrenthet er vanlige samtaleemner i dag, både i media og i hverdagen. Men hva mener vi egentlig når vi sier at vi er stresset, presset eller utmattet? Stress oppstår når vi føler at kravene fra omgivelsene overstiger våre ressurser til å håndtere dem. Dette kan være både ytre krav, som en frist eller en krevende sjef, og indre krav, som selvpålagte forventninger.
Det som stresser en person, påvirker kanskje ikke en annen i det hele tatt. Stress kan skyldes ulike faktorer: arbeid, studier, relasjoner, økonomiske bekymringer eller sosiale forventninger. Forventninger vi har vanskeligheter med å leve opp til eller uforutsette hendelser kan også være sterke stresskilder.
Hans Selye og stressens tre faser
Begrepet stress ble introdusert av Hans Selye, en lege og professor, i 1936. Han utviklet teorien om General Adaptation Syndrome (GAS), som beskriver hvordan kroppen reagerer på stress i tre faser: alarmfasen, motstandsfasen og utmattingsfasen.
Alarmfasen
Når vi opplever stress, aktiveres det sympatiske nervesystemet, noe som fører til at binyrene produserer adrenalin og noradrenalin. Dette får hjertet til å slå raskere, blodtrykket å stige, og musklene å spenne seg. Kroppen forbereder seg på å håndtere trusselen ved å mobilisere ekstra energi.
Motstandsfasen
Hvis stressen vedvarer uten å bli løst, går kroppen inn i motstandsfasen. Her produserer kroppen stresshormoner som kortisol, som hjelper oss å fortsette å prestere til tross for belastninger. I denne fasen kan vi håndtere mye stress uten å vise symptomer på sykdom, men det er viktig at vi får tilstrekkelig restitusjon.
Utmattingsfasen
Hvis stressen blir langvarig og vi ikke får tilstrekkelig hvile, kan vi havne i utmattingsfasen. Her er kroppens ressurser uttømt, og vi begynner å oppleve negative konsekvenser som tretthet, søvnproblemer, mageplager og svekket immunforsvar. Dette er det vi ofte kaller utbrenthet.
Hvordan stress påvirker oss
Stress kan påvirke oss på mange ulike måter, både fysisk og psykisk:
Hjernen
Ved kortvarig stress kan stresshormonet kortisol hjelpe oss med å forbedre hukommelsen og reaksjonstiden. Men hvis stressen pågår for lenge, kan det føre til at nerveceller i hjernen brytes ned, noe som svekker hukommelsen og gjør oss mer mottakelige for angst og depresjon.
Immunforsvaret
Kortvarig stress kan styrke immunforsvaret ved å gjøre våre forsvarsceller mer aktive. Men langvarig stress har motsatt effekt og svekker immunforsvaret, noe som gjør oss mer utsatt for infeksjoner.
Hjerte- og karsystemet
Stress øker hjertefrekvensen og kan føre til høyt blodtrykk. Hvis dette pågår over lengre tid, kan det skade blodårene og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Stoffskiftet
Under stress frigjør kroppen ekstra glukose (sukker) for å gi oss rask energi. På kort sikt kan dette være bra, men på lang sikt kan det føre til vektøkning, insulinresistens og økt risiko for diabetes.
Nervesystemet og kroppens respons på stress
Nervesystemet spiller en sentral rolle i kroppens respons på stress. Når vi utsettes for en stressfaktor, aktiveres det sympatiske nervesystemet, noe som fører til at hjertet slår raskere, blodtrykket øker og musklene spennes. Dette er kroppens måte å forberede seg på en utfordring på, et fenomen som ofte kalles "kamp-eller-flukt"-reaksjonen.
Når faren er over, aktiveres det parasympatiske nervesystemet for å roe ned kroppen og gjenopprette normal funksjon. Hjertefrekvensen senkes, blodtrykket faller, og fordøyelsessystemet begynner å fungere normalt igjen. Denne balansen mellom det sympatiske og parasympatiske nervesystemet er avgjørende for at vi skal kunne håndtere stress og komme oss effektivt.
Tilpasning og overbelastning
Kroppen har en fantastisk evne til å tilpasse seg stress, men det finnes en grense. Ved moderat stress kan kroppen tilpasse seg og finne et nytt normallag, noe som kalles allostase. Et eksempel er trening, der kroppen først utsettes for fysisk stress, men deretter tilpasser seg og blir sterkere.
Men hvis stressen blir for stor og langvarig, oppstår allostatisk overbelastning. Dette betyr at kroppen ikke lenger klarer å tilpasse seg, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer som kronisk stress, høyt blodtrykk, søvnproblemer og depresjon.
Øvrig
Evolusjonsbiologi og stress
Våre stressreaksjoner har utviklet seg for å hjelpe oss å overleve farer, som å unngå rovdyr. Men i dag utløses de samme stressreaksjonene av mye mer hverdagslige situasjoner, som å sitte fast i trafikken eller ha en full e-postboks.
Muskler og stress
Ved stress kan musklene bli anspente og forbli slik over lengre tid, noe som kan føre til spenningshodepine og ryggproblemer.
Dyp pusting mot stress
Dyp pusting er en enkel og effektiv teknikk for å redusere stress. Ved å puste dypt og langsomt aktiveres det parasympatiske nervesystemet, som hjelper kroppen å slappe av.